Mitt liv som skoleelev!

Rett før vinterferien var vi samlet en gjeng med klasser for å nyte en kunstform verdsatt av mange ungdom nå til dags. Nå snakker jeg selvfølgelig om at vi skulle se på en film! Filmen heter "Mitt liv som hund" og er en svensk film laget i 1985 og regissert av Lasse Halstrøm. Personlig hadde jeg verken sett den før eller hørt om den, i likhet med mange av mine klassekammerater. Historien til filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jønson, som også er manusforfatteren til filmen.

Denne filmen ble overøst av gode kritikker og priser da den kom i 1985. Den klarte til og med å få en golden globe for beste utenlandske film 3 år senere, da filmen ble sluppet ut i england med tittelen "My life as a dog". Beste mannlige skuespiller og Beste film ga filmen et par priser, og hele 2 ganger ble filmen nominert til oscar for beste regi og beste film.

Handlingen i historien kan veldig godt mulig være basert på en sann historie. Vi følger gutten Ingmar gjennom hele filmen, og får et innblikk i hans liv.

Hjemme sliter moren hans med uro, og er veldig svak på grunn av tuberkulose. Hun er veldig svak og har ikke mye tid hun kan sette av til hennes to barn. Ingmar og hans bror er også redde for å oppskake henne, som ikke krever mye. Tilslutt blir hun så dårlig at de må flytte fra henne en stund. Ingmar blir sendt til noen slektninger som bor på Småland imens broren blir sendt et annet sted. Her utarter historien seg.

Ingmar møter mange mennesker og opplever masse der han er og han får et spessielt godt forrhold til en jente kalt Saga. Han blir godt kjent med alle, og ikke minst godt likt på Småland. Når de reiser tilbake får vi raskt vite at moren dør. Da må Ingemar flytte til Småland for godt.

Filmen er presentert i kronologisk rekkefølge bortsett fra et tilbakeblikk som blir spilt flere ganger i løpet av filmen: Ingemar og moren på stranda hvor han gjør så moren begynner å le. Den strekker seg over en tidsperiode på et helt år, som vi kan se ved at det først er sommer, så vinter før filmen ender i sommer igjen.

Som nevnt møter Ingemar mange nye mennesker på Småland. Og alle ser han ut til å få god kontakt med. Selv etter den relativt korte tiden han er der første gang skulle man tro han hadde bodd der lenge hvis man ser på hvor godt han kjenner folk. Det er som sagt Saga han blir best kjent med, som er en jente som prøver å skjule at hun er en. De er relativt like: begge konkuransemennesker, begge opptatt av å være best og begge ute etter å finne på noe sprell. Vennskapet deres tror jeg er uvanlig for en som Ingemar, som før ikke hadde noe særlig med venner. Det er med disse nye erfaringene vi ser at Ingemar vokser og utvikler seg. Jeg vil si at dette er nettopp hovedpoenget i filmen, akkuratt det med utviklingen til Ingemar.

Temaet i filmen kan nok ikke forklares i et ord, men som jeg ser det er det handler det om oppveksten til et barn. Det er veldig sentralt at det er Ingemar vi følger; hans sorger og gleder imens gjennomgår dette kanskje mer vanskeligere året. Tittelen "mitt liv som hund" måtte jeg forlate filmlærrette uten å forstå. Jeg vet ikke om jeg fulgte dårlig med, eller om tittelen bare har en litt skjult betydning men jeg synes den var rar jeg.

Virkemidlene i filmen er ikke åpenbare. Kameravinkelen er som regel i "øyehøyde" og rettes ofte mot ansikter til folk som snakker. Med noen få unntak som froske og fugleperspektiv gjør ikke kameravinklene noe særlig for meg her. Lyden er ikke å legge merke til(man hører den jo), som ofte er meningen i film. Det er jo enkelte lyder, som sangen om kokusnøtter på den gamle plata som går om og om igjen som gjør at man får et forhold til den. Jeg ser heller ikke noe særlig forandring i lyset i forksjellige situasjoner eller lignende. Dette er liksom hele tiden de litt matte fargene. Historien er jo bra, og personlig synes jeg det er det filmen drar seg videre på. Ikke spennende kameravinkler eller spesiell musikk.

Min mening om filmen i det totale var at den var veldig kjedelig. Jeg synes den startet mer eller mindre rart, som gjorde at jeg hadde en skeptisk holdning igjennom resten av stykket. Historien var kanskje litt uortodoks som mulig kunne vært gøy det, men den appellerte ikke til meg noe særlig. Jeg ble fort lei og hadde nesten vanskeligheter med å følge med. Den var ikke dårlig, men jeg vil ikke si at den var veldig bra heller. Kanskje for 25 år siden var den morsom og uvanlig. Jeg synes rett og slett den var litt gått ut på dato tror jeg.