mandag 8. desember 2008

Jungboken i nynorskurban- stil


Det norske teater har i et par måneder nå vist et skuespill etter den gamle fortellingen av Rudyard Kipling ; nemlig jungelboken. Skuespillet foregår på nynorsk og derav -a endingen i navnet. Forandringen fra den originale versjonen er ikke akkurat å unngå, for fortellingen er satt i asfaltjungelen (byen) isteden for den ordentlige jungelen. Vi får høre at menneskene flytter ut på landet siden byen blir overbefolket, og som følge av det må dyrene flytte inn i byen.

Teateret tar for seg de viktigste hendelsene i den originale historien, men alle med en ny og spennende vri. Hver av karakterene er også spesielt laget og tilpasset det moderne livet, som Baloo som ser ut som en gammel bokser. Tigeren Shere Khan, panteren Bagheera, slangen Kaa er selvfølgelig også med.

Det er masse dans og musikk som jeg fant utrolig morsomt. Dette også tilpasset moderne tider, med samtidsmusikk og breakdance. De har også tatt med noen av nåtidens klasseinndeling; vi har for eksempel de rike og "populære" vestkantapene, som ruller seg i bananer. Jeg synes det er morsom hvordan de klarer(på en overdrivende måte) å vise stilen, holdningen og talemåten til en ordentlig vestkantsoss. Spesielt siden jeg også er oppvokst på vestkanten.

Helt ærlig syntes jeg den begynte litt kjedelig, i hvertfall etter forventningene jeg hadde bygget meg opp i perioden før forestillingen. Men etter kun en kort stund var det nesten så jeg hadde lyst til å reise meg og danse med. Den moderne musikken og dansen gjorde virkelig at oppmerksomheten min ble fanget, og interessen for hva som ville skje neste, stor. Blikket mitt ble limt fast til handlingene på scenen, og jeg kunne ikke unngå å slippe et par forbløffende rop idet Adil og de andre Breakdanserne gjorde ufattelig rå triks. Jeg kunne heller ikke holde igjen noen latterkuler gjennom forestillingen.

Hovedrollen i teateret er Mowgli, som er et menneske funnet og oppdratt av ulver. Med dette følger det en usikkerhet om hva han selv egentlig er og hvor han hører hjemme, som i bunn og grunn er hovedtemaet i historien. Jeg synes det er ufattelig morsomt å se på Adil leke seg med denne rollen, bokstavelig talt. Han hopper rundt på scenen med utrolig styrke og smidighet, som gjør at jeg selv som brakdanser får lyst til å gå rett hjem å trene. Det var vel nesten så jeg begynte og lure på om han trosset tyngdekraften av og til. Dette gjør også at forestillingen blir morsom og interresant å se på, spesielt for oss unge.

Før forestillingen var vi på såkalt "workshop". Det startet med at Adil fortalte litt om seg selv, hans historie og hvordan rollen som Mowgli gjennspeiler livet hans i det å lete etter et sted å høre hjemme, å være med likemenn. Deretter fikk vi en rundtur på scenen, hvor han viste oss hva de forskjellige stedene var og hvem som holdt til der. Til slutt ble vi delt i grupper hvor vi lærte en liten Hiphop koriografi. Utrolig morsomt egentlig, selv om vi hadde litt kort tid å lære det på. Hele workshoppen gjorde at jeg virkelig gledet meg til å se forestillingen. Synd den ble utsatt!

Alt i alt syntes jeg forestillingen var VELDIG BRA! Både sang og dans var utrolig inspirerende, og humor satte en god følesle hos meg etter forestillingen. Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle ungdom, spessielt de som er litt eller veldig interresert i musikk, dans eller drama, eller alle tre. Jeg hadde ikke noe særlig kjennskap til historien fra før (har ikke sett disneyfilmen engang!), men det gjorde ikke noe.
Bildene finner du her

mandag 20. oktober 2008

Hva er privat?



Personlig har jeg ikke noe imot at noe personlig informasjon blir lagt ut på Internet, så lenge du selv begrenser hvem som skal kunne få den informasjonen. Jeg har heller ikke opplevd noe negativt ved å legge ut personlige opplysninger om meg selv på Internet. Jeg snakker nå spesielt om Facebook. Informasjonen her sier ikke noe om hvor jeg bor, og jeg kan selv velge om folk skal kunne se eventuelle bilder av meg, min e-mail adresse, personlige interesser og tlf nr.

Selv er det nettopp Facebook jeg bruker til å legge ut personlig informasjon på nett. Jeg synes dette virker som et trygt alternativ, og ikke minst sosialt.

Derimot kan jeg raskt forstå hvorfor det kan oppstå problemer hvis for mye informasjon blir lagt ut, selv om jeg har vanskelig å spesifisere hva slags. Mobbing er alltid et problem, men igjen hvis man selv kan regulere hvor mye informasjon som blir lagt ut vil ikke det være et problem.

I bunn og grunn handler det vel om hvor mye du selv bestemmer hva slags personlig informasjon som blir lagt ut på det store vide webbet. Det er viktig å ha såkalt "nettvett", og man gjør smart i å undersøke hva man kan gjøre for ikke å legge for mye informasjon om en selv ut for andre.

torsdag 16. oktober 2008

Flere mikronoveller

Jeg kom på noen flere mikronoveller!
(Hvis jeg kommer på flere kommer jeg nok til å redigere dem inn i dette innlegget)

Kjærlighet og hat gjør livet harmonisk
Uten håp virker livet ganske meningsløst
Frykt og smerte gjør oss menneskelige
Hvis livet bare hadde vært enkelt...
Sammen på jorden. Alene i universet?
Uten tvil, ville tro da finnes?
Så mye gjort. Så mye ugjort
Bruk alltid nett med mye vett!

tirsdag 14. oktober 2008

"Fortell din histore, med 6 ord"

1.
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

Det første som slo meg, var at dette faktisk virket utrolig interessant! En ny og anderledes måte å skrive på, hvor betydningen i hvert ord du skriver plutselig blir utrolig mye større, enn om du skulle skrevet flere sider. Det blir jo som en slags poesi. Kort, insiktsfullt og betydninger som kanskje ikke konkret står der, men som finnes mellom linjene.... eller i dette tilfellet: mellom ordene.






Morsom, oppriktig, alvorlig? hvem er jeg?

onsdag 8. oktober 2008

Nynorsk!:D:D

Nynorsk er best! Jeg vet ikke om den ting jeg kan gjøre for å forbedre meg i nynorsk! Jeg er faktisk supergod!
Og det mine damer og herrer er hva vi kaller en stor, feit løgn!
Det meste som angår nynorsk, må jeg forbedre meg i. Grammatikk og staving må være det jeg sliter mest med. Å skrive og lage tekster er jo det samme som vi gjør i bokmål, men det er ikke så lett når jeg hele tiden må rette ord og slikt. Det ender som oftest med at jeg glemmer å tenke nynorsk og skriver derfor mesteparten i bokmål. Til og med etter de utallige gangene jeg leser igjennom teksten min har jeg vanskeligheter med å se hvilke feil jeg har klart å skrible ned. Dette har jeg slitt med fra starten av, som har gjort at motivasjon og interesse har fått gjennomgå. Jeg håper virkelig dette endrer seg, så karakterene ikke må gjennomgå så kraftig!

Norsk?

Norsk er et fag jeg ikke har hatt et, hva kan man si, særlig sterkt forrhold til før. Heller har jeg ikke hatt et svakt forrhold heller. Norsk har liksom alltid vært der, og har til tider vært grusomt kjedelig (skal ikke nevne noe spessielt altså... men romantikken, nasjonalromantikken osv.) mens det til andre tider har kunnnet vært veldig interresant. Blogging går vel mer under siste kategori her. Jeg tror det er nyttig at vi kan skrive hva vi mener om en ting på en så lett måte som blogging tilbyr. En annen ting er at vi kan få tilbakemeldinger fra andre mennesker enn bare læreren pluss at vi kan få innspill i våre egne skrivemetoder ved å lese bloggene til andre. Får håpe det stemmer!