Jean-Jacques Rousseau levde ved ideologien ”Tilbake til Naturen”. Han mente menneskene hadde forlatt en mye bedre levemåte ved å urbaniseres og moderniseres. Den beste tilværelsen mente han var en slags naturtilstand, og han tok derfor avstand fra vitenskap og kultur i den moderne verdenen. Han beskrev levemåten til moderne mennesker som kunstig, preget av materialisme og egoisme.
Romantikken inneholdt mange nye ideer, og var i hovedsak en reaksjon på opplysningstiden. Enkelte av ideene var nokså radikale på den tiden, men mange av de mest radikale ideene har ført til et bedre samfunn. Et eksempel er Henrik Wergelands kamp for å fjerne ”jødeparagrafen” i den norske grunnloven som sa at ingen jøder fikk komme inn i landet. Romantikken førte på mange måter til et bedre og mer rettferdig samfunn, som kan kalles en modernisering. Men mange ble kanskje blind på følelser og natur, og hindret samfunnet i å utvikle seg og tenke fremover. Ideene i romantikken er derfor både moderne og anti-moderne.
Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland som handler om møte med forskjellige arbeiderklasser. Han møter en steinbryter og blir overasket over de fillete klærne og arbeidsmoralen deres. De har ingen intensjon om å vaske seg eller reparere klærne sine, og jobber fast og trutt med godt humør. I to dager er det regn, og når han spør hva seinbryterne har gjort hjemme (siden det ikke går an å hugge stein i regnvær) sier han at han bare har sovet. Jeg mener Wergeland prøvde her å kritisere hvordan samfunnet spesielt i jobb-sammenheng var, og hva det gjorde med livene til folk.
