Oppdrag "Reklamer for Sandvika vgs."

Vi har nå hatt et prosjektarbeid som vi har holdt på i en tre ukers tid. Oppgaven var som tittelen beskriver så fint: å reklamere for Sandvika vgs. Innleveringsformatet denne gangen var film. Vi skulle altså lage en reklame/ informasjonsfilm som skulle gi et innblikk i livet på Sandvika vgs. Den skulle også gi praktisk informasjon som hvilke studieretninger man kan velge, hvordan man finner frem på skolen og hvordan skolen er generelt.


Førsteinntrykket av oppgaven var for meg veldig bra. Det er gøy å jobbe med film og spennende å få en så annerledes skoleoppgave. Jeg skjønte derimot raskt at det ikke ville bli så enkelt og greit. Først av alt var det vanskelig å komme på en idé og tema til filmen, og det tok en stund før vi i det hele tatt fikk startet. Uten en konkret idé, og uten et konkret manus bega vi oss ut i filmingen av neste Amandus- nominerte kortfilm. Vel, det kan være mulig å håpe men i følge krystallkula mi får vi holde oss til å satse på en god karakter.

Skolesett har vi ikke fått noen opplæring i hvordan man bruker et kamera, hvordan man planlegger en scene og fra hvor man skal filme (for at det skal se best ut). Dette satte en stor demper på effektiviteten i filmproduksjonen vår. Gruppa mi og jeg ende mer eller mindre med å skrive ned alle ideene til klipp vi kunne filme, og håpe på at vi kunne sette det sammen til et helhetlig produkt. Mangelen på godt utsyr var også stor. Personlig vil jeg si at gruppa vår klarte seg overraskende bra i forhold til beskrivelsen over. Vi fikk satt opp en del klipp, og fikk samtidig planlagt og sett hva som var viktig å få med i denne informasjonsvideoen.

Etter at vi hadde fått mer eller mindre alle klippene vi følte filmen trengte for å slå godt an hos nye søkere begynte vi å redigere. Det var Morten på gruppa som sto for det meste her, men jeg hjalp også til. Vi har litt erfaring fra før(som er vitalt), i motsetning til de andre på gruppa, som for å nevne er Markus, Oscar, Pål, Morten og meg. Morten lagde overraskende raskt et førsteutkast som vi andre kom med ideer til forbedring og slikt. Jeg hjalp lbant annet til å redigere inn tekst som poppet inn synkront med musikken, og så at vi hadde et ganske godt og helhetlig prosjekt.

Det nevneverdige med Sandvika vgs. ble nevnt og bildene og lyden føler jeg ga et godt inntrykk av hvordan skolen ser ut og oppfattes av elever. I tillegg til at jeg føler sluttproduktet ble bra, var det mer godt som kom ut av prosjektet. Det var gøy å jobbe med norskfaget på en måte som appellerer til ungdommer så mye som film og reklame gjør i dag. Jeg må dessverre si (til alle gammeldagse lærere) at jeg likte å lage film mye mer enn å analysert En Folkefiende av Henrik Ibsen. I tillegg fikk vi en smakebit på hvordan man håndterer et kamera og hvordan man skal redigere filmklippene man klarer å samle opp til et godt produkt. Denne erfaringen føler jeg er nyttig å ta med seg videre, uansett om jeg skal drive noe mer med film eller ikke.

Her er filmen vår, så håper du liker den!

IT'S EVERYWHERE!

Som all gode tekster starter jeg med å forklare hva ordet reklame betyr. Det kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr "å rope igjen og igjen". Det er faktisk en veldig god definisjon hvis man lurer på hva reklame er. Det er noe som blir ropt ut igjen og igjen. Før i tiden kan man tenke seg at talere ute i gaten ropte og reklamerte for sin butikk eller deres produkt så flere folk skulle komme å kjøpe. Idag ropes det og skrikes igjennom flere midler. TV-reklamer, Store plakater, Radio, Internett, overalt er det ting som praktisk talt blir ropt til oss, og siden vi støter på dem så ofte blir det ropt igjen og igjen.


Reklamens hensikt er da å gjøre et produkt eller en tjeneste kjent i et stort samfunn. Midlene de bruker er som sagt massemediene. Det er mye enklere å skrive en annonse i et blad enn å løpe igjennom gatene å rope "sjekk ut vårt nye produkt". De aller fleste reklamene er veldig motakerbeviste, som vil si at de rettes mot en spessiell målgruppe. Er det snakk om en reklame for sminke er målgruppen helt klart kvinner. Er det snakk om en reklame for Burger King er målgruppa helt klart en haug med amerikanske menn som er lei av å jobbe...


Virkemidler er utrolig vesentlig når man snakker om reklame. Det vanligste virkemidlet i reklame er kanskje det å bruke vellstående og pene mennesker (ofte kjendisser) når man f.eks. skal selge et skjønnhetsprodukt. Da tenker nok mottakeren: "Oi! De menneskene så glade og pene ut, jeg vil være som dem" og blindt kjøper han/hun produktet. Lys, lyd og bilde er også helt klart ting reklame spiller på for å appellere til nettopp deg. Morsomme gingles som du nynner på i flere måneder etterpå kan kanskje gjøre så du kjøper Lano håndsåpe istedenfor Dove.

Mitt liv som skoleelev!

Rett før vinterferien var vi samlet en gjeng med klasser for å nyte en kunstform verdsatt av mange ungdom nå til dags. Nå snakker jeg selvfølgelig om at vi skulle se på en film! Filmen heter "Mitt liv som hund" og er en svensk film laget i 1985 og regissert av Lasse Halstrøm. Personlig hadde jeg verken sett den før eller hørt om den, i likhet med mange av mine klassekammerater. Historien til filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jønson, som også er manusforfatteren til filmen.

Denne filmen ble overøst av gode kritikker og priser da den kom i 1985. Den klarte til og med å få en golden globe for beste utenlandske film 3 år senere, da filmen ble sluppet ut i england med tittelen "My life as a dog". Beste mannlige skuespiller og Beste film ga filmen et par priser, og hele 2 ganger ble filmen nominert til oscar for beste regi og beste film.

Handlingen i historien kan veldig godt mulig være basert på en sann historie. Vi følger gutten Ingmar gjennom hele filmen, og får et innblikk i hans liv.

Hjemme sliter moren hans med uro, og er veldig svak på grunn av tuberkulose. Hun er veldig svak og har ikke mye tid hun kan sette av til hennes to barn. Ingmar og hans bror er også redde for å oppskake henne, som ikke krever mye. Tilslutt blir hun så dårlig at de må flytte fra henne en stund. Ingmar blir sendt til noen slektninger som bor på Småland imens broren blir sendt et annet sted. Her utarter historien seg.

Ingmar møter mange mennesker og opplever masse der han er og han får et spessielt godt forrhold til en jente kalt Saga. Han blir godt kjent med alle, og ikke minst godt likt på Småland. Når de reiser tilbake får vi raskt vite at moren dør. Da må Ingemar flytte til Småland for godt.

Filmen er presentert i kronologisk rekkefølge bortsett fra et tilbakeblikk som blir spilt flere ganger i løpet av filmen: Ingemar og moren på stranda hvor han gjør så moren begynner å le. Den strekker seg over en tidsperiode på et helt år, som vi kan se ved at det først er sommer, så vinter før filmen ender i sommer igjen.

Som nevnt møter Ingemar mange nye mennesker på Småland. Og alle ser han ut til å få god kontakt med. Selv etter den relativt korte tiden han er der første gang skulle man tro han hadde bodd der lenge hvis man ser på hvor godt han kjenner folk. Det er som sagt Saga han blir best kjent med, som er en jente som prøver å skjule at hun er en. De er relativt like: begge konkuransemennesker, begge opptatt av å være best og begge ute etter å finne på noe sprell. Vennskapet deres tror jeg er uvanlig for en som Ingemar, som før ikke hadde noe særlig med venner. Det er med disse nye erfaringene vi ser at Ingemar vokser og utvikler seg. Jeg vil si at dette er nettopp hovedpoenget i filmen, akkuratt det med utviklingen til Ingemar.

Temaet i filmen kan nok ikke forklares i et ord, men som jeg ser det er det handler det om oppveksten til et barn. Det er veldig sentralt at det er Ingemar vi følger; hans sorger og gleder imens gjennomgår dette kanskje mer vanskeligere året. Tittelen "mitt liv som hund" måtte jeg forlate filmlærrette uten å forstå. Jeg vet ikke om jeg fulgte dårlig med, eller om tittelen bare har en litt skjult betydning men jeg synes den var rar jeg.

Virkemidlene i filmen er ikke åpenbare. Kameravinkelen er som regel i "øyehøyde" og rettes ofte mot ansikter til folk som snakker. Med noen få unntak som froske og fugleperspektiv gjør ikke kameravinklene noe særlig for meg her. Lyden er ikke å legge merke til(man hører den jo), som ofte er meningen i film. Det er jo enkelte lyder, som sangen om kokusnøtter på den gamle plata som går om og om igjen som gjør at man får et forhold til den. Jeg ser heller ikke noe særlig forandring i lyset i forksjellige situasjoner eller lignende. Dette er liksom hele tiden de litt matte fargene. Historien er jo bra, og personlig synes jeg det er det filmen drar seg videre på. Ikke spennende kameravinkler eller spesiell musikk.

Min mening om filmen i det totale var at den var veldig kjedelig. Jeg synes den startet mer eller mindre rart, som gjorde at jeg hadde en skeptisk holdning igjennom resten av stykket. Historien var kanskje litt uortodoks som mulig kunne vært gøy det, men den appellerte ikke til meg noe særlig. Jeg ble fort lei og hadde nesten vanskeligheter med å følge med. Den var ikke dårlig, men jeg vil ikke si at den var veldig bra heller. Kanskje for 25 år siden var den morsom og uvanlig. Jeg synes rett og slett den var litt gått ut på dato tror jeg.