I diktet bruker han seg selv og hans perspektiv på ting, og forklarer andre at han ikke er sur eller hissig som noen kanskje har fått en oppfatning av. Det at han bruker seg selv, vil jeg si setter leseren nærmere forfatteren, og gir en større virkelighet over det hele enn om det skulle vært snakk om en fiktiv karakter. Dette er hans egne erfaringer og egne følelser det er snakk om.
Diktet er også veldig fritt i formen, uten noe fast rim eller rytme. Man får derfor litt inntrykk av at han tvert imot er en hissig og streng mann, men heller en rolig og fri person. Diktets skrivemåte reflekterer hvordan han er som person.
Han er også veldig overbevisende i måten han skriver på, som er et virkemiddel han bruker rett og slett for at vi skal tro på han. Han bruker også symbol, besjeling og forskjellige sammenlikninger som virkemidler i diktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar