Les mellom linjene!

Lyrikk er en sjanger jeg må si jeg synes er fin, men som jeg derimot ikke har så mye kunnskaper om. Jeg synes det er morsomt at man kan si mye mer enn hva man faktisk konkret skriver. For det er jo noe av det lyrikk handler om. Diktning som er en veldig sentral del av lyrikken, handler om å uttrykke tanker og følelser ved å skrive i rim og rytme. Man skriver også som regel få ord med underforstått mye betydning. Her står leseren fritt til å tolke diktet som det passer, selv om det ofte har en bestemt tolkning som forfatteren tenkte da han skrev diktet. Man kan også tolke et dikt ved å se på forfatterens sin bakgrunn, liv og når det ble skrevet. Er det skrevet under 2. verdenskrig kan man anta att diktet handler om noe rundt den perioden.

Mauren
Liten? Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
Fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Dette diktet er skrevet av Inger Hagerup. Jeg fant det ved et søk i google. Det handler om en maur, som alle ser på som en veldig liten skapning. Nesten ubetydelig faktisk. En tolkning av diktet vil heller kunne si noe annet. Mauren mener selv at den ikke er liten. Den fyller seg selv helt! Den kunne ikke være noe større den? Jeg mener hun sier noe om at ingen mennesker, eller dyr for den saks skyld, er for små. Kanskje hun også sier at andre ikke er noe større enn deg? På tross av hvor man kommer fra og hvilken status man har.

Jeg valgte dette diktet først og fremst fordi det er et dikt jeg har kjennskap til. En annen mulig grunn kan muligens være det at jeg ikke er den høyeste karen i gata, og at jeg har blitt kalt liten før. Så personlig kan jeg kjenne meg igjen i dette diktet. Selv om folk ikke er høye betyr vel ikke det at de er mindre verdt?

Little Guy Big Guy

Lyd og Bilde OG en fortelling

Rett før jul fikk vi en norskoppgave som gikk ut på å lage en digital fortelling som skulle vises rett etter juleferien. De fleste av oss var nok uvitende om hva dette innebar, men jeg tror "digital" delen av navnet vekket nysgjerrighet blant oss. En digital fortelling er nemlig en tekst, ofte historie, som blir vist med lyd og bilde. Oppgaven var da å komponere et verk som skulle bestå av både lyd og bilde ved bruk av digitale hjelpemidler. Vi


Vi valgte oss grupper og tenkte ut hvilke programvare og metode vi skulle bruke for å magisk mane fram denne fortellingen. Over all forstand fant vi jo ut at all magien vi hadde var vår egen fantasi. Olaf, Morten og megselv brukte litt tid på å finne ut hvordan vi skulle få til dette. Med et tilfeldig titt over skrivebordet, en tanke og litt fantasi tenkte jeg vi muligens kunne bruke et spill kalt "Spore", som har en video opptaker funksjon. Tanken var da å spille spillet, filme det vi gjorde og så redigere det til en brukbar film. Vi var alle veldig enige i at vi ville ha levende bilder, og heller holde oss litt unna PhotoStory som vi visste mange andre skulle bruke.

Vi tok en sjanse og brukte litt tid på å få i gang ideer til historien vi skulle lage imens vi prøvde å få spillet til å fungere som vi ville. I spillet er man nemlig en skapning som man mer eller mindre lager helt selv! Lemmer, tykkelse, ansikt, og mer bestemmer man selv. Vi jobbet en stund med å lage skapningen slik vi ville ha den, og kalte han Sven(n), en pingvinlignende skapning. I en del av spillet går man rundt på en planet med det mål å skaffe seg venner, eller fiender. Det var her vi syntes et av de førvalgte temaene passet godt inn: Møte med andre kulturer. Denne Sven(n) skapningen går nå rundt og møter andre skapninger. Det Sven(n) kunne var å synge, og hvis han møter noen andre som kan synge er det lett å bli venner med dem. Kan de andre bare danse derimot blir de ikke imponert av Sven(n) sin sang.

Under the making of the film støtte vi på flere problemer. Movie maker som er et filmredigeringsprogram som allerede er installert på skolePCene ville ikke samarbeide what so ever. Etter å ha importert et par filmer kommer det en fint skrevet errormelding, som oversatt betyr: Movie maker Has FUCKED UP! (klarte ikke kjøre på PCene)

Vi hadde kommet ganske langt og ville ikke starte på en ny idé. Jeg overførte alle filene som vi hadde tatt opp og redigerte dem sammen hjemme(i movie maker som funket på hjemmepcen min). Jeg tok med et par ekstra filer også, som vi evt. kunne redigere bort hvis vi ikke trengte dem. Derfra brukte vi den redigerte filmen og satt inn lyd med en annen programvare. De klippene jeg litt tilfeldig hadde redigert inn viste det seg at vi ikke klarte å få ut igjen, siden vi var tilbake på skolePCene. Så vi tok det med og gjorde ferdig filmen.

Uten å se på alle problemene vi støtte på synes jeg produktet ble ganske så bra, med tanke på at ingen av oss har noe erfaring med videoredigering, og at ideen bak det hele var nokså kreativ. Jeg fikk også mye erfaring i bruk av lyd og bilde digitalt som jeg kan ta med meg videre.

Selv om mesteparten av klassen hadde brukt PhotoStory syntes jeg det var mange som hadde klart å bruke det på kreative måter. Jeg likte spesielt historien om kaninene, som var en enkel men godt skrevet tekst redigert med lyd og bilde til en flott sammensetning. Ellers ble mange av temaene presentert fra de digitale fortellingene. De som gikk igjen var vel: Møte med andre kulturer, Vennskap og materialisme og fattigdom. En med det siste nevnte temaet var rettet mot juletidene her i Norge, samtidig som folk i fattige land sulter. Det fikk meg til å tenke over alle de som hele tiden er usikkre på om de vil overleve neste dag, mens vi er usikkre på hva vi får i gaver. Veldig trist egentlig.





1. bilde 2. bilde 3.bilde