Innestengt i udyr

Boken ”Innestengt i udyr” er skrevet av Olaug Nilssen, og ble utgitt i 1998. I Innestengt i udyr skildrer forfatteren aktuelle ting i unge menneskers liv, som i dette tilfellet handler om russetid og studentliv. I boken møter vi en usikker jente, og hennes få erfaringer i livet. Personen prøver å leve et hektisk studentliv ved å være selvstendig, men preges samtidig av tvangstanker, hvor blant annet angst, seksualitet og relasjoner til andre mennesker står sentralt.

Dette er etter min ening en svært spesiell bok som det er vanskelig å få helt tak på. Til tider kan man til og med bli usikker på hva handlingen faktisk går ut på. Når det er sagt synes jeg det var positivt å lese en såpass utradisjonell bok som denne.

Fritt Vilt 3 - eller Helt på jordet 3?

Fritt Vilt 3 er den tredje filmen i norske skrekkfilmserien. Plottet tar plass før de to første filmene.

For de som ikke vet det handler den første filmen om en gjeng med ungdommer som på grunn av en ulykke må ta seg frem til et forlatt fjellhotell. Tidlig finner de ut at det er flere enn dem på hotellet, og de må en etter en møte en grufull skjebne.

Film nummer to tar plass på et sykehus, der den eneste overlevende fra film en og morderen selv befinner seg. Morderen kommer seg fri til tross for politiets overvåkning og går fritt løs på dette lite befolkede og øde sykehuset.

Den tredje filmen handler om tiden før første film. Dermed håper man med en gang at man vil få en innføring i hvordan morderen ble som han ble og hvorfor han dreper alle og enhver som han kommer over. Dog mente vel manusforfatteren at dette var lite interessant, så han tok likså gjerne med alt det som funket fra første film og gjorde det mye, mye verre. Nå er det nemlig en ny gruppe ungdommer på tur i skogen som skal slaktes en etter en.

Noe som gjerne funker for skrekkfilmer er håpet om at kanskje noen av hovedrollene vil overleve. Siden vi vet at morderen vil leve i 2 filmer til er det dermed ikke noe håp for de stakkars ungdommene. I tillegg har de to foregående filmene klart å skape en form for klaustrofobisk følelse ved å plassere handlingen på et fjell og et forlatt sykehus. Men da denne filmen tar sted i en stor åpen skog blir igjen ting verre.

Med dårlig plot og location står alt igjen på regi og skuespillerprestasjoner, som også følger en veldig lav standard. Jeg var sjeleglad da man skjønte at første offer var den av skuespillerne som leverte verst. Og verst blant en gjeng som er dårlige er absolutt ikke positivt. Regi nådde heller ikke nye høyder. Utallige ganger fikk vi se rollene løpe skrikende fram og tilbake i skogen med morderen hakk i hæl.

Oppsummert var filmen veldig dårlig, spesielt med tanke på hva den var lagt opp til å kunne bli. Få referanser til de andre filmene gjorde at denne filmen likeså godt kunne vært en helt separat film. Jeg personlig, som likte spesielt film nummer to med tanke på hvordan den var laget og regissert ble utrolig skuffet her.

Teaser trailer:

Thomas Dybdahl

Thomas Dybdahl er en kjent norsk artist som har gitt ut flere soloalbum, hvor blant annet, "Science" fikk Spellemannsprisen i 2006. Han har tidligere spilt i band, men gjorde det bedre som soloartist. Han er både gitarist, låtskriver og vokalist. Han har også vunnet Alarmprisen i 2003 i klassen pop og Spellemannsprisen i 2003 i klassen popsolist.

Låtene hans er en blanding av rolig pop eller jazz og de fleste låtene bærer preg av lite komp, gjerne bare gitar, piano og noe form for rytmeinstrument. Det gjør at det er utrolig behagelig å høre på! Enkelte av sangene hans føles som ren terapi. For folk som gjerne føler noe når de hører på musikk burde ta en tur innom Dybdahl.

Jeg gir Thomas Dybdahl som artist karakteren 6, uten tvil.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. På 1800-tallet var de norske myndighetene sterkt enige om at nasjonalfølelsen var noe av det mer viktige, og språket var selvsagt en en påvirkende faktor som spilte stor rolle, både for myndighetene og for det norske folket. Minoriteter ble undertrykket, og samene er et godt eksempel på dette, ettersom de ble tvunget til å benytte seg av det norske språket, og hvor barn av samer måtte være elever ved skoler som kun praktiserte landsmål/riksmålet.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

Kven var morsmålet sine "bestefedrar" og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av det, og forklar korleis.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

Forklar Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej".

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det?
Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket

Trainspotting

Filmen "Trainspotting", handler i hovedsak om farane med heroin. Vår oppgåve gjekk ut på og finne kva verkemidler og korleis ein film kan fortelje ein historie.

Ei film kan fortelje ein historie ved å bruke dramaturgi, noe som vil si læren om skuespills oppbygning. Ved at ein bruker litterær dramaturgi, vil si at skuespillets oppbygning ble satt opp etter eit litterært drama. Ei film kan også fortelje ein historie akkurat som ein bok, alle filmer må ha en handling ellers blir det ikkje noko god film, ellers har ikkje filmen noe forteljing å bygje seg rundt.

I filmen har dei brukt forskjeljige verkemidler for film, dei har brukt fleire forskjellige kameravinklar, rett forut han, over han og vinklar frå siden. Dei brukte mye forskjellig lysbruk. Lys eller mørkt for dei forskjellige scenene. Lyden er også veldig sentral i dette utdraget. Når han har tatt heroin dosa blir musikken roleg, når ein kanskje skulle trudd omvendt. Filmforteljingar skil seg frå skjønnlitterære forteljinar ved at det er som oftest, episke tekster og skodespel som det lages filmar av, og ikkje sjønnlitteræra tekstar.

Modernismen og Nyromantikken

Særtrekk ved modernismen handler om å bryte ut av det tradisjonelle og eksperimentere med nye og fremmede ting. I tillegg ser vi en pessimisme forbundet med fremtiden, og hva den vil bringe. Litteraturen er preget av akkurat dette og vi finner særlig to retninger innenfor litteraturen; Ekspresjonisme og surrealisme. I ekspresjonismen fremstilles verden slik forfatterne opplever den inni seg, og i surrealismen beskrives drømmer og den ubevisste verden.

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Knut Hamsun skrev om følelsene sine og det indre mennesket fanget i et moderne samfunn. Han skrev psykologiske romaner med jeg- form, som er fulle av følelser og sinnstemninger. Hamsun skildrer kjærlighet og natur på en usedvanlig vakker måte. Vi omtaler ofte Knut Hamsun som nyromantikkens store forfatter. Eksempler på dette er ”Pan” som nesten er en stor skildring av den nordlandske natur, og ”Victoria” som er en kjærlighetsroman. Hamsuns mesterverk er ”Sult” som er en bok full av følelser og sinnstemninger.

4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk ved romanen Sult

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Litt norsklekser og sånn

Jean-Jacques Rousseau levde ved ideologien ”Tilbake til Naturen”. Han mente menneskene hadde forlatt en mye bedre levemåte ved å urbaniseres og moderniseres. Den beste tilværelsen mente han var en slags naturtilstand, og han tok derfor avstand fra vitenskap og kultur i den moderne verdenen. Han beskrev levemåten til moderne mennesker som kunstig, preget av materialisme og egoisme.

Romantikken inneholdt mange nye ideer, og var i hovedsak en reaksjon på opplysningstiden. Enkelte av ideene var nokså radikale på den tiden, men mange av de mest radikale ideene har ført til et bedre samfunn. Et eksempel er Henrik Wergelands kamp for å fjerne ”jødeparagrafen” i den norske grunnloven som sa at ingen jøder fikk komme inn i landet. Romantikken førte på mange måter til et bedre og mer rettferdig samfunn, som kan kalles en modernisering. Men mange ble kanskje blind på følelser og natur, og hindret samfunnet i å utvikle seg og tenke fremover. Ideene i romantikken er derfor både moderne og anti-moderne.

Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland som handler om møte med forskjellige arbeiderklasser. Han møter en steinbryter og blir overasket over de fillete klærne og arbeidsmoralen deres. De har ingen intensjon om å vaske seg eller reparere klærne sine, og jobber fast og trutt med godt humør. I to dager er det regn, og når han spør hva seinbryterne har gjort hjemme (siden det ikke går an å hugge stein i regnvær) sier han at han bare har sovet. Jeg mener Wergeland prøvde her å kritisere hvordan samfunnet spesielt i jobb-sammenheng var, og hva det gjorde med livene til folk.