Litt norsklekser og sånn

Jean-Jacques Rousseau levde ved ideologien ”Tilbake til Naturen”. Han mente menneskene hadde forlatt en mye bedre levemåte ved å urbaniseres og moderniseres. Den beste tilværelsen mente han var en slags naturtilstand, og han tok derfor avstand fra vitenskap og kultur i den moderne verdenen. Han beskrev levemåten til moderne mennesker som kunstig, preget av materialisme og egoisme.

Romantikken inneholdt mange nye ideer, og var i hovedsak en reaksjon på opplysningstiden. Enkelte av ideene var nokså radikale på den tiden, men mange av de mest radikale ideene har ført til et bedre samfunn. Et eksempel er Henrik Wergelands kamp for å fjerne ”jødeparagrafen” i den norske grunnloven som sa at ingen jøder fikk komme inn i landet. Romantikken førte på mange måter til et bedre og mer rettferdig samfunn, som kan kalles en modernisering. Men mange ble kanskje blind på følelser og natur, og hindret samfunnet i å utvikle seg og tenke fremover. Ideene i romantikken er derfor både moderne og anti-moderne.

Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland som handler om møte med forskjellige arbeiderklasser. Han møter en steinbryter og blir overasket over de fillete klærne og arbeidsmoralen deres. De har ingen intensjon om å vaske seg eller reparere klærne sine, og jobber fast og trutt med godt humør. I to dager er det regn, og når han spør hva seinbryterne har gjort hjemme (siden det ikke går an å hugge stein i regnvær) sier han at han bare har sovet. Jeg mener Wergeland prøvde her å kritisere hvordan samfunnet spesielt i jobb-sammenheng var, og hva det gjorde med livene til folk.

"Meg selv"

"Meg selv" er et dikt skrevet av Henrik Wergeland. Diktet handler om at han ikke er streng og i dårlig humør som andre tror han er. Tematikken, vil jeg på mange måter si handler om humør eller glede, eller andres oppfatning av en selv som person.

I diktet bruker han seg selv og hans perspektiv på ting, og forklarer andre at han ikke er sur eller hissig som noen kanskje har fått en oppfatning av. Det at han bruker seg selv, vil jeg si setter leseren nærmere forfatteren, og gir en større virkelighet over det hele enn om det skulle vært snakk om en fiktiv karakter. Dette er hans egne erfaringer og egne følelser det er snakk om.

Diktet er også veldig fritt i formen, uten noe fast rim eller rytme. Man får derfor litt inntrykk av at han tvert imot er en hissig og streng mann, men heller en rolig og fri person. Diktets skrivemåte reflekterer hvordan han er som person.

Han er også veldig overbevisende i måten han skriver på, som er et virkemiddel han bruker rett og slett for at vi skal tro på han. Han bruker også symbol, besjeling og forskjellige sammenlikninger som virkemidler i diktet.

Litterær analyse: Matt. 18.20

Matt. 18.20 "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem". Dette sitatet er fra bibelen og er sagt av Jesus. Novellen omhandler en liten menighet som får besøk av en sort mann i perioden hvor sorte og hvite mennesker ikke levde sammen.

Denne novellen er grov, sterk og veldig rasistisk. Mitt førsteinntrykk av teksten var rett og slett forbauselse over hvordan forfatteren kunne skrive så rasistisk og med et så sterkt språk. Tema vil jeg derfor si handler om rasisme eller fordommer.

Det er flere virkemidler i teksten, og en jeg allerede har nevnt er sterkt språk. Å bruke slikt språk fanger leserens oppmerksomhet og gjør teksten interessant. Et annet virkemiddel som er brukt i teksten er allusjon; et sitat fra en annen tekst, og i dette tilfellet er det snakk om fra bibelen. Å bruke en så kjent bok som bibelen er også noe som fanger leserens oppmerksomhet og skaper nysgjerrighet.

Symbolisme er også brukt. Sårene i håndflatene på den sorte mannen er et symbol på Jesus. Å dra inn Jesus i novellen er et sterkt virkemiddel for veldig mange, og Jesus er et symbol på kjærlighet og godhet.

Helt til slutt i novellen ser vi også en bruk av ironi. Sitatet fra starten av dette innlegget er fra bibelen og er også fra novellen. Den sier at der flere mennesker er samlet under hans navn, f.eks. i kirken vil han være midt i blant dem. Men selv om presten nettopp har sagt dette, oppfører folkene i kirken seg uforskammet og frekt ovenfor den sorte mannen.

Filmanmeldelse: Vinterland

I forbindelse med norskfaget har vi sett filmen Vinterland som hadde premiere 19. Januar 2007. Filmen er regissert av Hisham Zaman som før hadde gjort store gjennombrudd med kortfilmen ”Bawke” i 2005. I Vinterland møter vi skuespillerne Raouf Saraj (Renas), Shler Rahnoma(Fermesk), Kawa Gille og Alibag Salimi. Filmen er laget og produsert i Norge men tar utgangspunkt i den kurdiske flyktningen Renas. Han har flyttet til Norge i håp om å få et bedre liv, bort fra krig. Han har fortsatt kontakt med familien sin gjennom en rød telefonkiosk rett utenfor huset hans. Der hjemme har familien skaffet ham en kone, Fermesk. Bildene han har fått av henne, faller han flatt for i forelskelse, men når hun kommer til Norge synes han ikke hun var så flott som han trodde, og det oppstår komplikasjoner og problemer rudnt forholdet deres.

Temaet i filmen vil jeg si er skuffelse. Til tross for at Renas har fått nydelige bilder av Fermesk, er skuffelsen stor når han møter henne på flyplassen. Filmen tar på mange måter opp hvordan avtalt ekteskap kan være en stor skuffelse, og forrholdet mellom de to nygifte.

Filmen er veldig enkel både med kameravinkler, lyd og lys og konsept. Likevel klarer den å fange oppmerksomheten din med den innviklede historien til Renas og Fermesk. På en god måte blir det også brukt humor i filmen, som igjen gjør filmen morsommere å se på. Fortellingen foregår kronologisk og er ikke veldig komplisert på noen måte. I tillegg er jo filmen veldig kort som gjør det lett å forstå alt som skjer.

Jeg vil ikke si filmen passer for barn, den er litt for kjedelig for dem. Men voksne/ungdommer er en passende alder for denne filmen. Jeg tror filmen bra å se hvis du vil ha noe du kan tolke litt som du vil, og se en litt morsom og underlig kjærlighetshistorie.

Filmen er stort sett bra og underholdende, men det er ikke første filmen jeg ville valgt å leie en lørdags kveld. Veldig morsom er den rett og slett ikke, og den passer bedre som et analytisk verk enn for underholdning. Likevel er den åpen for tolkning som gir deg muligheten å se filmen fra ditt eget perspektiv.

Oppdrag "Reklamer for Sandvika vgs."

Vi har nå hatt et prosjektarbeid som vi har holdt på i en tre ukers tid. Oppgaven var som tittelen beskriver så fint: å reklamere for Sandvika vgs. Innleveringsformatet denne gangen var film. Vi skulle altså lage en reklame/ informasjonsfilm som skulle gi et innblikk i livet på Sandvika vgs. Den skulle også gi praktisk informasjon som hvilke studieretninger man kan velge, hvordan man finner frem på skolen og hvordan skolen er generelt.


Førsteinntrykket av oppgaven var for meg veldig bra. Det er gøy å jobbe med film og spennende å få en så annerledes skoleoppgave. Jeg skjønte derimot raskt at det ikke ville bli så enkelt og greit. Først av alt var det vanskelig å komme på en idé og tema til filmen, og det tok en stund før vi i det hele tatt fikk startet. Uten en konkret idé, og uten et konkret manus bega vi oss ut i filmingen av neste Amandus- nominerte kortfilm. Vel, det kan være mulig å håpe men i følge krystallkula mi får vi holde oss til å satse på en god karakter.

Skolesett har vi ikke fått noen opplæring i hvordan man bruker et kamera, hvordan man planlegger en scene og fra hvor man skal filme (for at det skal se best ut). Dette satte en stor demper på effektiviteten i filmproduksjonen vår. Gruppa mi og jeg ende mer eller mindre med å skrive ned alle ideene til klipp vi kunne filme, og håpe på at vi kunne sette det sammen til et helhetlig produkt. Mangelen på godt utsyr var også stor. Personlig vil jeg si at gruppa vår klarte seg overraskende bra i forhold til beskrivelsen over. Vi fikk satt opp en del klipp, og fikk samtidig planlagt og sett hva som var viktig å få med i denne informasjonsvideoen.

Etter at vi hadde fått mer eller mindre alle klippene vi følte filmen trengte for å slå godt an hos nye søkere begynte vi å redigere. Det var Morten på gruppa som sto for det meste her, men jeg hjalp også til. Vi har litt erfaring fra før(som er vitalt), i motsetning til de andre på gruppa, som for å nevne er Markus, Oscar, Pål, Morten og meg. Morten lagde overraskende raskt et førsteutkast som vi andre kom med ideer til forbedring og slikt. Jeg hjalp lbant annet til å redigere inn tekst som poppet inn synkront med musikken, og så at vi hadde et ganske godt og helhetlig prosjekt.

Det nevneverdige med Sandvika vgs. ble nevnt og bildene og lyden føler jeg ga et godt inntrykk av hvordan skolen ser ut og oppfattes av elever. I tillegg til at jeg føler sluttproduktet ble bra, var det mer godt som kom ut av prosjektet. Det var gøy å jobbe med norskfaget på en måte som appellerer til ungdommer så mye som film og reklame gjør i dag. Jeg må dessverre si (til alle gammeldagse lærere) at jeg likte å lage film mye mer enn å analysert En Folkefiende av Henrik Ibsen. I tillegg fikk vi en smakebit på hvordan man håndterer et kamera og hvordan man skal redigere filmklippene man klarer å samle opp til et godt produkt. Denne erfaringen føler jeg er nyttig å ta med seg videre, uansett om jeg skal drive noe mer med film eller ikke.

Her er filmen vår, så håper du liker den!

IT'S EVERYWHERE!

Som all gode tekster starter jeg med å forklare hva ordet reklame betyr. Det kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr "å rope igjen og igjen". Det er faktisk en veldig god definisjon hvis man lurer på hva reklame er. Det er noe som blir ropt ut igjen og igjen. Før i tiden kan man tenke seg at talere ute i gaten ropte og reklamerte for sin butikk eller deres produkt så flere folk skulle komme å kjøpe. Idag ropes det og skrikes igjennom flere midler. TV-reklamer, Store plakater, Radio, Internett, overalt er det ting som praktisk talt blir ropt til oss, og siden vi støter på dem så ofte blir det ropt igjen og igjen.


Reklamens hensikt er da å gjøre et produkt eller en tjeneste kjent i et stort samfunn. Midlene de bruker er som sagt massemediene. Det er mye enklere å skrive en annonse i et blad enn å løpe igjennom gatene å rope "sjekk ut vårt nye produkt". De aller fleste reklamene er veldig motakerbeviste, som vil si at de rettes mot en spessiell målgruppe. Er det snakk om en reklame for sminke er målgruppen helt klart kvinner. Er det snakk om en reklame for Burger King er målgruppa helt klart en haug med amerikanske menn som er lei av å jobbe...


Virkemidler er utrolig vesentlig når man snakker om reklame. Det vanligste virkemidlet i reklame er kanskje det å bruke vellstående og pene mennesker (ofte kjendisser) når man f.eks. skal selge et skjønnhetsprodukt. Da tenker nok mottakeren: "Oi! De menneskene så glade og pene ut, jeg vil være som dem" og blindt kjøper han/hun produktet. Lys, lyd og bilde er også helt klart ting reklame spiller på for å appellere til nettopp deg. Morsomme gingles som du nynner på i flere måneder etterpå kan kanskje gjøre så du kjøper Lano håndsåpe istedenfor Dove.

Mitt liv som skoleelev!

Rett før vinterferien var vi samlet en gjeng med klasser for å nyte en kunstform verdsatt av mange ungdom nå til dags. Nå snakker jeg selvfølgelig om at vi skulle se på en film! Filmen heter "Mitt liv som hund" og er en svensk film laget i 1985 og regissert av Lasse Halstrøm. Personlig hadde jeg verken sett den før eller hørt om den, i likhet med mange av mine klassekammerater. Historien til filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jønson, som også er manusforfatteren til filmen.

Denne filmen ble overøst av gode kritikker og priser da den kom i 1985. Den klarte til og med å få en golden globe for beste utenlandske film 3 år senere, da filmen ble sluppet ut i england med tittelen "My life as a dog". Beste mannlige skuespiller og Beste film ga filmen et par priser, og hele 2 ganger ble filmen nominert til oscar for beste regi og beste film.

Handlingen i historien kan veldig godt mulig være basert på en sann historie. Vi følger gutten Ingmar gjennom hele filmen, og får et innblikk i hans liv.

Hjemme sliter moren hans med uro, og er veldig svak på grunn av tuberkulose. Hun er veldig svak og har ikke mye tid hun kan sette av til hennes to barn. Ingmar og hans bror er også redde for å oppskake henne, som ikke krever mye. Tilslutt blir hun så dårlig at de må flytte fra henne en stund. Ingmar blir sendt til noen slektninger som bor på Småland imens broren blir sendt et annet sted. Her utarter historien seg.

Ingmar møter mange mennesker og opplever masse der han er og han får et spessielt godt forrhold til en jente kalt Saga. Han blir godt kjent med alle, og ikke minst godt likt på Småland. Når de reiser tilbake får vi raskt vite at moren dør. Da må Ingemar flytte til Småland for godt.

Filmen er presentert i kronologisk rekkefølge bortsett fra et tilbakeblikk som blir spilt flere ganger i løpet av filmen: Ingemar og moren på stranda hvor han gjør så moren begynner å le. Den strekker seg over en tidsperiode på et helt år, som vi kan se ved at det først er sommer, så vinter før filmen ender i sommer igjen.

Som nevnt møter Ingemar mange nye mennesker på Småland. Og alle ser han ut til å få god kontakt med. Selv etter den relativt korte tiden han er der første gang skulle man tro han hadde bodd der lenge hvis man ser på hvor godt han kjenner folk. Det er som sagt Saga han blir best kjent med, som er en jente som prøver å skjule at hun er en. De er relativt like: begge konkuransemennesker, begge opptatt av å være best og begge ute etter å finne på noe sprell. Vennskapet deres tror jeg er uvanlig for en som Ingemar, som før ikke hadde noe særlig med venner. Det er med disse nye erfaringene vi ser at Ingemar vokser og utvikler seg. Jeg vil si at dette er nettopp hovedpoenget i filmen, akkuratt det med utviklingen til Ingemar.

Temaet i filmen kan nok ikke forklares i et ord, men som jeg ser det er det handler det om oppveksten til et barn. Det er veldig sentralt at det er Ingemar vi følger; hans sorger og gleder imens gjennomgår dette kanskje mer vanskeligere året. Tittelen "mitt liv som hund" måtte jeg forlate filmlærrette uten å forstå. Jeg vet ikke om jeg fulgte dårlig med, eller om tittelen bare har en litt skjult betydning men jeg synes den var rar jeg.

Virkemidlene i filmen er ikke åpenbare. Kameravinkelen er som regel i "øyehøyde" og rettes ofte mot ansikter til folk som snakker. Med noen få unntak som froske og fugleperspektiv gjør ikke kameravinklene noe særlig for meg her. Lyden er ikke å legge merke til(man hører den jo), som ofte er meningen i film. Det er jo enkelte lyder, som sangen om kokusnøtter på den gamle plata som går om og om igjen som gjør at man får et forhold til den. Jeg ser heller ikke noe særlig forandring i lyset i forksjellige situasjoner eller lignende. Dette er liksom hele tiden de litt matte fargene. Historien er jo bra, og personlig synes jeg det er det filmen drar seg videre på. Ikke spennende kameravinkler eller spesiell musikk.

Min mening om filmen i det totale var at den var veldig kjedelig. Jeg synes den startet mer eller mindre rart, som gjorde at jeg hadde en skeptisk holdning igjennom resten av stykket. Historien var kanskje litt uortodoks som mulig kunne vært gøy det, men den appellerte ikke til meg noe særlig. Jeg ble fort lei og hadde nesten vanskeligheter med å følge med. Den var ikke dårlig, men jeg vil ikke si at den var veldig bra heller. Kanskje for 25 år siden var den morsom og uvanlig. Jeg synes rett og slett den var litt gått ut på dato tror jeg.