Matt. 18.20 "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem". Dette sitatet er fra bibelen og er sagt av Jesus. Novellen omhandler en liten menighet som får besøk av en sort mann i perioden hvor sorte og hvite mennesker ikke levde sammen.
Denne novellen er grov, sterk og veldig rasistisk. Mitt førsteinntrykk av teksten var rett og slett forbauselse over hvordan forfatteren kunne skrive så rasistisk og med et så sterkt språk. Tema vil jeg derfor si handler om rasisme eller fordommer.
Det er flere virkemidler i teksten, og en jeg allerede har nevnt er sterkt språk. Å bruke slikt språk fanger leserens oppmerksomhet og gjør teksten interessant. Et annet virkemiddel som er brukt i teksten er allusjon; et sitat fra en annen tekst, og i dette tilfellet er det snakk om fra bibelen. Å bruke en så kjent bok som bibelen er også noe som fanger leserens oppmerksomhet og skaper nysgjerrighet.
Symbolisme er også brukt. Sårene i håndflatene på den sorte mannen er et symbol på Jesus. Å dra inn Jesus i novellen er et sterkt virkemiddel for veldig mange, og Jesus er et symbol på kjærlighet og godhet.
Helt til slutt i novellen ser vi også en bruk av ironi. Sitatet fra starten av dette innlegget er fra bibelen og er også fra novellen. Den sier at der flere mennesker er samlet under hans navn, f.eks. i kirken vil han være midt i blant dem. Men selv om presten nettopp har sagt dette, oppfører folkene i kirken seg uforskammet og frekt ovenfor den sorte mannen.
I forbindelse med norskfaget har vi sett filmen Vinterland som hadde premiere 19. Januar 2007. Filmen er regissert av Hisham Zaman som før hadde gjort store gjennombrudd med kortfilmen ”Bawke” i 2005. I Vinterland møter vi skuespillerne Raouf Saraj (Renas), Shler Rahnoma(Fermesk), Kawa Gille og Alibag Salimi. Filmen er laget og produsert i Norge men tar utgangspunkt i den kurdiske flyktningen Renas. Han har flyttet til Norge i håp om å få et bedre liv, bort fra krig. Han har fortsatt kontakt med familien sin gjennom en rød telefonkiosk rett utenfor huset hans. Der hjemme har familien skaffet ham en kone, Fermesk. Bildene han har fått av henne, faller han flatt for i forelskelse, men når hun kommer til Norge synes han ikke hun var så flott som han trodde, og det oppstår komplikasjoner og problemer rudnt forholdet deres.
Temaet i filmen vil jeg si er skuffelse. Til tross for at Renas har fått nydelige bilder av Fermesk, er skuffelsen stor når han møter henne på flyplassen. Filmen tar på mange måter opp hvordan avtalt ekteskap kan være en stor skuffelse, og forrholdet mellom de to nygifte.
Filmen er veldig enkel både med kameravinkler, lyd og lys og konsept. Likevel klarer den å fange oppmerksomheten din med den innviklede historien til Renas og Fermesk. På en god måte blir det også brukt humor i filmen, som igjen gjør filmen morsommere å se på. Fortellingen foregår kronologisk og er ikke veldig komplisert på noen måte. I tillegg er jo filmen veldig kort som gjør det lett å forstå alt som skjer.
Jeg vil ikke si filmen passer for barn, den er litt for kjedelig for dem. Men voksne/ungdommer er en passende alder for denne filmen. Jeg tror filmen bra å se hvis du vil ha noe du kan tolke litt som du vil, og se en litt morsom og underlig kjærlighetshistorie.
Filmen er stort sett bra og underholdende, men det er ikke første filmen jeg ville valgt å leie en lørdags kveld. Veldig morsom er den rett og slett ikke, og den passer bedre som et analytisk verk enn for underholdning. Likevel er den åpen for tolkning som gir deg muligheten å se filmen fra ditt eget perspektiv.
Vi har nå hatt et prosjektarbeid som vi har holdt på i en tre ukers tid. Oppgaven var som tittelen beskriver så fint: å reklamere for Sandvika vgs. Innleveringsformatet denne gangen var film. Vi skulle altså lage en reklame/ informasjonsfilm som skulle gi et innblikk i livet på Sandvika vgs. Den skulle også gi praktisk informasjon som hvilke studieretninger man kan velge, hvordan man finner frem på skolen og hvordan skolen er generelt.
Førsteinntrykket av oppgaven var for meg veldig bra. Det er gøy å jobbe med film og spennende å få en så annerledes skoleoppgave. Jeg skjønte derimot raskt at det ikke ville bli så enkelt og greit. Først av alt var det vanskelig å komme på en idé og tema til filmen, og det tok en stund før vi i det hele tatt fikk startet. Uten en konkret idé, og uten et konkret manus bega vi oss ut i filmingen av neste Amandus- nominerte kortfilm. Vel, det kan være mulig å håpe men i følge krystallkula mi får vi holde oss til å satse på en god karakter. Skolesett har vi ikke fått noen opplæring i hvordan man bruker et kamera, hvordan man planlegger en scene og fra hvor man skal filme (for at det skal se best ut). Dette satte en stor demper på effektiviteten i filmproduksjonen vår. Gruppa mi og jeg ende mer eller mindre med å skrive ned alle ideene til klipp vi kunne filme, og håpe på at vi kunne sette det sammen til et helhetlig produkt. Mangelen på godt utsyr var også stor. Personlig vil jeg si at gruppa vår klarte seg overraskende bra i forhold til beskrivelsen over. Vi fikk satt opp en del klipp, og fikk samtidig planlagt og sett hva som var viktig å få med i denne informasjonsvideoen.
Etter at vi hadde fått mer eller mindre alle klippene vi følte filmen trengte for å slå godt an hos nye søkere begynte vi å redigere. Det var Morten på gruppa som sto for det meste her, men jeg hjalp også til. Vi har litt erfaring fra før(som er vitalt), i motsetning til de andre på gruppa, som for å nevne er Markus, Oscar, Pål, Morten og meg. Morten lagde overraskende raskt et førsteutkast som vi andre kom med ideer til forbedring og slikt. Jeg hjalp lbant annet til å redigere inn tekst som poppet inn synkront med musikken, og så at vi hadde et ganske godt og helhetlig prosjekt.
Det nevneverdige med Sandvika vgs. ble nevnt og bildene og lyden føler jeg ga et godt inntrykk av hvordan skolen ser ut og oppfattes av elever. I tillegg til at jeg føler sluttproduktet ble bra, var det mer godt som kom ut av prosjektet. Det var gøy å jobbe med norskfaget på en måte som appellerer til ungdommer så mye som film og reklame gjør i dag. Jeg må dessverre si (til alle gammeldagse lærere) at jeg likte å lage film mye mer enn å analysert En Folkefiende av Henrik Ibsen. I tillegg fikk vi en smakebit på hvordan man håndterer et kamera og hvordan man skal redigere filmklippene man klarer å samle opp til et godt produkt. Denne erfaringen føler jeg er nyttig å ta med seg videre, uansett om jeg skal drive noe mer med film eller ikke.
Som all gode tekster starter jeg med å forklare hva ordet reklame betyr. Det kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr "å rope igjen og igjen". Det er faktisk en veldig god definisjon hvis man lurer på hva reklame er. Det er noe som blir ropt ut igjen og igjen. Før i tiden kan man tenke seg at talere ute i gaten ropte og reklamerte for sin butikk eller deres produkt så flere folk skulle komme å kjøpe. Idag ropes det og skrikes igjennom flere midler. TV-reklamer, Store plakater, Radio, Internett, overalt er det ting som praktisk talt blir ropt til oss, og siden vi støter på dem så ofte blir det ropt igjen og igjen.
Reklamens hensikt er da å gjøre et produkt eller en tjeneste kjent i et stort samfunn. Midlene de bruker er som sagt massemediene. Det er mye enklere å skrive en annonse i et blad enn å løpe igjennom gatene å rope "sjekk ut vårt nye produkt". De aller fleste reklamene er veldig motakerbeviste, som vil si at de rettes mot en spessiell målgruppe. Er det snakk om en reklame for sminke er målgruppen helt klart kvinner. Er det snakk om en reklame for Burger King er målgruppa helt klart en haug med amerikanske menn som er lei av å jobbe...
Virkemidler er utrolig vesentlig når man snakker om reklame. Det vanligste virkemidlet i reklame er kanskje det å bruke vellstående og pene mennesker (ofte kjendisser) når man f.eks. skal selge et skjønnhetsprodukt. Da tenker nok mottakeren: "Oi! De menneskene så glade og pene ut, jeg vil være som dem" og blindt kjøper han/hun produktet. Lys, lyd og bilde er også helt klart ting reklame spiller på for å appellere til nettopp deg. Morsomme gingles som du nynner på i flere måneder etterpå kan kanskje gjøre så du kjøper Lano håndsåpe istedenfor Dove.
Rett før vinterferien var vi samlet en gjeng med klasser for å nyte en kunstform verdsatt av mange ungdom nå til dags. Nå snakker jeg selvfølgelig om at vi skulle se på en film! Filmen heter "Mitt liv som hund" og er en svensk film laget i 1985 og regissert av Lasse Halstrøm. Personlig hadde jeg verken sett den før eller hørt om den, i likhet med mange av mine klassekammerater. Historien til filmen er basert på en roman skrevet av Reidar Jønson, som også er manusforfatteren til filmen.
Denne filmen ble overøst av gode kritikker og priser da den kom i 1985. Den klarte til og med å få en golden globe for beste utenlandske film 3 år senere, da filmen ble sluppet ut i england med tittelen "My life as a dog". Beste mannlige skuespiller og Beste film ga filmen et par priser, og hele 2 ganger ble filmen nominert til oscar for beste regi og beste film.
Handlingen i historien kan veldig godt mulig være basert på en sann historie. Vi følger gutten Ingmar gjennom hele filmen, og får et innblikk i hans liv.
Hjemme sliter moren hans med uro, og er veldig svak på grunn av tuberkulose. Hun er veldig svak og har ikke mye tid hun kan sette av til hennes to barn. Ingmar og hans bror er også redde for å oppskake henne, som ikke krever mye. Tilslutt blir hun så dårlig at de må flytte fra henne en stund. Ingmar blir sendt til noen slektninger som bor på Småland imens broren blir sendt et annet sted. Her utarter historien seg.
Ingmar møter mange mennesker og opplever masse der han er og han får et spessielt godt forrhold til en jente kalt Saga. Han blir godt kjent med alle, og ikke minst godt likt på Småland. Når de reiser tilbake får vi raskt vite at moren dør. Da må Ingemar flytte til Småland for godt.
Filmen er presentert i kronologisk rekkefølge bortsett fra et tilbakeblikk som blir spilt flere ganger i løpet av filmen: Ingemar og moren på stranda hvor han gjør så moren begynner å le. Den strekker seg over en tidsperiode på et helt år, som vi kan se ved at det først er sommer, så vinter før filmen ender i sommer igjen.
Som nevnt møter Ingemar mange nye mennesker på Småland. Og alle ser han ut til å få god kontakt med. Selv etter den relativt korte tiden han er der første gang skulle man tro han hadde bodd der lenge hvis man ser på hvor godt han kjenner folk. Det er som sagt Saga han blir best kjent med, som er en jente som prøver å skjule at hun er en. De er relativt like: begge konkuransemennesker, begge opptatt av å være best og begge ute etter å finne på noe sprell. Vennskapet deres tror jeg er uvanlig for en som Ingemar, som før ikke hadde noe særlig med venner. Det er med disse nye erfaringene vi ser at Ingemar vokser og utvikler seg. Jeg vil si at dette er nettopp hovedpoenget i filmen, akkuratt det med utviklingen til Ingemar.
Temaet i filmen kan nok ikke forklares i et ord, men som jeg ser det er det handler det om oppveksten til et barn. Det er veldig sentralt at det er Ingemar vi følger; hans sorger og gleder imens gjennomgår dette kanskje mer vanskeligere året. Tittelen "mitt liv som hund" måtte jeg forlate filmlærrette uten å forstå. Jeg vet ikke om jeg fulgte dårlig med, eller om tittelen bare har en litt skjult betydning men jeg synes den var rar jeg.
Virkemidlene i filmen er ikke åpenbare. Kameravinkelen er som regel i "øyehøyde" og rettes ofte mot ansikter til folk som snakker. Med noen få unntak som froske og fugleperspektiv gjør ikke kameravinklene noe særlig for meg her. Lyden er ikke å legge merke til(man hører den jo), som ofte er meningen i film. Det er jo enkelte lyder, som sangen om kokusnøtter på den gamle plata som går om og om igjen som gjør at man får et forhold til den. Jeg ser heller ikke noe særlig forandring i lyset i forksjellige situasjoner eller lignende. Dette er liksom hele tiden de litt matte fargene. Historien er jo bra, og personlig synes jeg det er det filmen drar seg videre på. Ikke spennende kameravinkler eller spesiell musikk.
Min mening om filmen i det totale var at den var veldig kjedelig. Jeg synes den startet mer eller mindre rart, som gjorde at jeg hadde en skeptisk holdning igjennom resten av stykket. Historien var kanskje litt uortodoks som mulig kunne vært gøy det, men den appellerte ikke til meg noe særlig. Jeg ble fort lei og hadde nesten vanskeligheter med å følge med. Den var ikke dårlig, men jeg vil ikke si at den var veldig bra heller. Kanskje for 25 år siden var den morsom og uvanlig. Jeg synes rett og slett den var litt gått ut på dato tror jeg.
Musikkvideoen jeg har valgt å skrive om er lagd til sangen "Wake me up when september ends" av Green day. Det er den fjerde singelen Green day slapp ut til deres syvende album American Idiot. Den ble sluppet ut 13. juni 2005. Sangen vil jeg si er mer rettet mot ungdom enn noen andre, men er relativt rolig og fin så kan høres av et bredt spekter mennesker. Sangen hører til sjangeren alternativ rock. Teksten handler om en som bare vil sove over september. Jeg tror det menes at mye har skjedd og mye er dritt. Kanskje han skulle ønske han bare kunne legge seg nå og stå opp neste måned, så han kan slippe alt som ikke er som det skal. Sangen er skrevet i forbindelse med vokalisten i Green Day's far døde, så handler antageligvis om sorgen rundt has død. Men teksten er skrevet på en mer lyrisk måte isåfall, for jeg finner ingen konkret handling i teksten.
Regissøren av musikkvideoen er Samuel Bayer, som også har regissert mange av de andre sangene til American idiot albummet.
Det er en lang video, hvor sangen ikke spilles kontiuerlig. Den starter med et par som står på en blomstereng og lover at de ikke vil forlate hverandre og at de elsker hverandre. Sangen starter og man får se hvor bra de har det sammen. Sangen pauser og det er en dramatisk scene hvor jenta er knust fordi gutten skal ut i krig. De gråter og har det fært. Det neste vi får se er at gutten er i krig, men mye dramatikk rundt seg. Vi får også se jenta innimellom, som vandrer hjemme, alene og bekymret. Innimellom disse klippene ser vi også Green Day bandet spille musikken. Vi får ikke vite om gutten dør eller ikke.
Musikkvideoen er altså en sammenhengende historie med klipp av bandet som spiller innimellom.
Man kan helt klart trekke likheter mellom tekst of film her. Teksten handler om sorgen å miste faren sin,det er iallefall det vokalisten i bandet og forfatteren av sangteksten erklerte raskt etter at singelen var gitt ut. Filmen handler om sorgen som jenta og gutten har når de mister hverandre, og det er da sorg og kjærlighet som gjenngår i både sangtekst og film.
Musikken her regnes som en ballade, og siden temaet i både tekst og film er ganske sørgelig passer det hele godt sammen. Spessielt en scene i videoen skaper sterke følelser. Når jenta først får vite at gutten skal dra i krig skapes det en utrolig følelsesmessig krangel. Hun blir veldig sur på han, men det er jo sikkert bare fordi hun liker han så godt. Det er et slags vendepunkt i hele musikkvideoen, og setter igjen en sørgelig følelse igjen hos en.
Ingen spesifikke virkemidler er så åpenbare at jeg legger merke til dem, men kameravinklene som er brukt er ofte nærme ansikter eller andre mer spennende vinkler. Filmen inneholder også flere virkemidler med film men ingen som skilder seg ut noe særlig.
Jeg synes både sangen og musikkvideoen er fin, men må faktisk innrømme at sangen var finere før jeg hadde sett filmen. Filmen er bra den, men jeg synes den gir et litt annet bilde enn hva jeg hadde forestilt meg. Så jeg ville heller ha hørt på sangen alene enn å se dem sammen. Jeg valgte først og fremst denne sangen og musikkvideoen fordi je gikke fant noen annen...
Musikk er en av de mange måtene kunstnere og forfattere formidler tekster på. Jeg skal velge en sang og prøve å analysere den.
Etter mye(ja veldig mye) leting og lytting bestemte jeg meg endelig for en sang å se litt nøyere på. Det tok meg lang tid, for jeg har ikke noen "yndlingsang" som jeg med en gang kunne velge ut. Jeg dro en "vingle-Petter" kan man vel kalle det.
Uansett. Sangen heter "Photograph" og blir spilt av Nickleback. Det er ikke et band jeg vanligvis hører på, men denne sangen har jeg hørt flere ganger før. Heller ikke sjangeren (som er en type altarnativ rock eller grunge) hører jeg noe særlig på. Likevel har denne sangen, sunget av Chad Kroeger havnet i mitt itunes bibliotek. Teksten går som følger:
“Photograph” Look at this photograph Everytime I do it makes me laugh How did our eyes get so red And what the hell is on Joey’s head
And this is where I grew up I think the present owner fixed it up I never knew we’d ever went without The second floor is hard for sneaking out
And this is where I went to school Most of the time had better things to do Criminal record says I broke in twice I must have done it half a dozen times
I wonder if it’s too late Should i go back and try to graduate Life’s better now than it was back then If I was them I wouldn’t let me in
Oh, oh, oh Oh, god, I
Every memory of looking out the back door I had the photo album spread out on my bedroom floor It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye. Every memory of walking out the front door I found the photo of the friend that I was looking for It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye.
Remember the old arcade Blew every dollar that we ever made The cops hated us hangin’ out They say somebody went and burned it down
We used to listen to the radio And sing along with every song we know We said someday we’d find out how it feels To sing to more than just the steering wheel
Kim’s the first girl I kissed I was so nervous that I nearly missed She’s had a couple of kids since then I haven’t seen her since god knows when
Oh, oh, oh Oh, god, I
Every memory of looking out the back door I had the photo album spread out on my bedroom floor It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye. Every memory of walking out the front door I found the photo of the friend that I was looking for It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye.
I miss that town I miss the faces You can’t erase You can’t replace it I miss it now I can’t believe it So hard to stay Too hard to leave it
If I could I relive those days I know the one thing that would never change
Every memory of looking out the back door I had the photo album spread out on my bedroom floor It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye.
Every memory of walking out the front door I found the photo of the friend that I was looking for It’s hard to say it, time to say it Goodbye, goodbye.
Look at this photograph Everytime I do it makes me laugh Everytime I do it makes me…
Det er ikke veldig vanskelig å se hva denne sangen handler om. Sangen heter som nevnt Photograph og de to første setningene i sangen sier: "look at this photograf, everytime I do it makes me laugh." Sangen handler altså om en som ser på gamle bilder og mimrer til gamle minner. Man kan jo anta at det er gode minner også, siden de får ham til å le.
Flere bilder av ting som tyder på å referere tilbake til hans fortid blir nevnt. "This is where I went to school", "remember the old arcade" og slike ting. I refrenget nevner han også: "It's hard to say it, time to say it, Goodbye, goodbye". Jeg vil tro at han har litt vanskeligheter med å gå videre. Spesielt tror jeg det er en ting han ikke kan legge bak seg sånn helt uten videre. For i sangen nevner han "you". Muligens har han hatt noen gode venner han ikke vil gi slipp på enda. "I miss that town I miss the faces You can’t erase You can’t replace it I miss it now I can’t believe it So hard to stay Too hard to leave it" Han savner livet som han hadde før. Jeg vil tro det er barndommen hans, siden han nevner den første jenta han kysset. Mye tyder på at han vil gå tilbake. Tilbake til ungdommen da ting var litt lettere.
Jeg synes det ikke er noe galt i samsvaret med melodi og tekst. Jeg vil heller si meg enig i at det er samsvar her. Melodien er ikke direkte trist, og heller ikke hva jeg vil kalle en gladsang. Den havner et sted i mellom, og jeg føler det kan være riktig å si at den forteller om lengselen hans. For lengsel eller det å legge noe bak seg vil jeg si er hovedtemaet i sangen. Så melodi og tekst passer bra sammen.
Sangen er enkel å høre på, og enkel å forstå. Jeg synes den er ganske rolig og fin, spesielt nå klokka 00.15. I hvert vers er det brukt rim og rytme som igjen hjelper til å skape en god flyt.
